morsmal.org is edited on an independent basis, according to the principles enshrined by the Editor's poster and by the Norwegian media's ethical standards as expressed on the Ethical Code of Practice for the Press.
The Editor has ethical and legal responsibility for the edited content to the media tribunal organ (Press Complaints Commission) and to the laws and court.
Should anyone react to the content, they are encouraged to contact the editor.
Det bur over 16 millionar menneske i Chile, og nærmare ein million a dei er mapuche-indianarar. Brurparten av dei bur i sørlege Chile, i regionen La Araucania der konflikten rundt utbygginga av elva Bio-Bio er velkjend. Men konflikten mellom regjeringa til Sebastian Piñera (61) og mapuche-folket er slett ikkje av ny dato. Milliardæren Piñera frå høgrepartiet kunne 11. mars i år setje seg i presidentstolen i Santiago.
Okkupasjonen av urfolket sitt land starta då dei spanske konkvistadorane på 1600- og 1700-talet strøyma inn med valdeleg okkupasjon av landet som mål. På 1800-talet følgde ei rad med blodige krigar mellom urfolk og den kvite mannen. Chile blei ein sjølvstendig stat i 1818, og ein ny grunnlov av 1833 ga jordeigarane ugrensa makt.(plaèiau...)
Det jødiske senteret for menneskerettigheter Simon Wiesenthal i Los Angeles advarer jøder mot å reise til Malmö i Sverige.
Advarselen er ikke helt ubegrunnet, ifølge rabbiner Shneur Kessekman.
I pressemeldingen står det at årsaken en økende anti-semitisme mot jøder i Malmö.
Uansett hvor jeg befinner meg, så vet jeg at noe kan hende. Ofte skriker de «jævla jde» og forskjellige bannord. Det hender også at folk kaster ting, sier rabbiner Kesselman til nyhetsbyrået TT.
Simon Wiesenthal la ut advarselen torsdag. Særlig ortodokse jøder som viser sin tro gjennom langt hår, skjegg og spesiell klesdrakt får merke jødehatet.
Ifølge Kesselman er det særlig unge menn med bakgrunn i Midtøsten som ikke klarer å styre seg når de får øye på rabbineren. Mange jøder føler stor uro på grunn av utviklingen, sier han.(plaèiau...)
Asle Toje tar for seg flerkulturens sammenbrudd. Men det er ikke bare flerkulturen som bryter sammen, det gjør også samfunnene den ble påtvunget. Det pågår en kamp om hvem som skal ta regningen, og hvem som skal ha gevinsten.
Noen ser seg fortsatt tjent med å forfølge utopien og tror det er mulig å skape et nytt samfunn bygget på ulikhet, ikke bare i kultur, men i verdier. Andre ser fordeler i å sprenge døren åpnere og gjøre plass til islamske verdier på linje med vestlige. At de er gjensidig utelukkende, er ingen tjent med å påpeke.
Alt dette pågår samtidig. Aktørene er mange, men at store toneangivende politikere som Angela Merkel erklærer flerkulturen for mislykket, kan ikke gå upåaktet hen.(plaèiau...)
Den ulovlige innvandreren Maria Amelie (25) er av ukemagasinet Ny Tid kåret til «Årets Nordmann».
«Ved å skrive boka «Ulovlig norsk», har Årets Nordmann satt seg i en usedvanlig utsatt posisjon. Hver høytlesning og debatt representerer en fare for pågripelse. Men ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse. Hun har åpnet våre øyne for det som er så enkelt å stenge ute», heter det i juryens begrunnelse.(plaèiau...)
100.000 norske barn lever under fattigdomsgrensen, en økning på minst 50.000 bare de siste fem årene, ifølge Fafo. Mange av barna bor i Oslo, der Fattighuset har holdt det gående på frivillig basis siden 1994.
I førjulsdagene er det ekstra stor aktivitet i lokalene. På vei inn møter vi femåringene Mathias, Sondre, Eirik og Mikkel som har kommet helt fra Rjukan for å levere julegaver.
- Det er spennende å komme hit. Jeg har med en bil, en garasje og bamse. Vi har lært at det finnes mange barn i Norge som ikke har det så bra. De må også få gaver på julaften, mener Mathias i Dale bakhus barnehage. Fattigdomsåret
Få vet at vi er på vei ut av «Det europeiske år for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon».
- De fattige har ikke merket noe til det året, er jeg redd. Jeg kan egentlig ikke komme på ett eneste prosjekt som har vært fattigdomsrelatert. Tvert imot opplever vi forslag om kutt i trygd til unge uføre, fattige opplever seg stigmatisert av Nav, og barnetrygden er ikke oppjustert på 14 år. Fattigdomsåret har nok vært et år for byråkrater i middelklassen som har forfattet fine ord og fine planer, som få ser noe til, sier Erling Westenvik, styremedlem i Fattighuset.(plaèiau...)
Ði svetainë sukurta naudojant WebAPP, Web Automated Perl Portal. v1.0 build SE , portalo sistemà paraðyta Perl'u Visi prekiniai þenklai ir autorinës teisës priklauso jø savininkams. Komentarai - jø autoriaus nuosavybë. Site Backend 2002-2011 morsmal.org.