La educación de reforma curricular en varios idiomas.
Libro libre.
50 maneras de motivar a los estudiantes de idiomas.
Editor
morsmal.org is edited on an independent basis, according to the principles enshrined by the Editor's poster and by the Norwegian media's ethical standards as expressed on the Ethical Code of Practice for the Press.
The Editor has ethical and legal responsibility for the edited content to the media tribunal organ (Press Complaints Commission) and to the laws and court.
Should anyone react to the content, they are encouraged to contact the editor.
Pakistanske Yawar Bokhari flytta til Lillehammer i 1980. Vel framme fekk han ideen om å produsere den norske fillerya i heimlandet. Suksessen var eit faktum, og i dag sysselset Bokharis fabrikk i Sultanabad meir enn 400 personar. I tillegg starta han ein skole for borna til arbeidarane på fabrikken. Bokharis arkiv, med bilete, filleryer, skolemateriale og bedriftsdokument, er eit av fleire arkiv Opplandsarkivet på Maihaugen har overteke. I tillegg har Opplandsarkivet intervjua meir enn 250 nye opplendingar frå 50 land.
Heile dette materialet er ein del av prosjektet ”Arkivdokumentasjon av nyere innvandring til Oppland”. Prosjektet har blitt støtta av Kulturrådet og er dokumentert i rapporten ”Hit! Her! Nå! Hele verden i Oppland” som blir lansert på Maihaugen på Lillehammer i dag. Synlege(Más...)
Barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke skal møte flere barrierer enn andre barn og unge, ifølge barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen. 27. februar la hun fram 22 tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
- Det er viktig at vi når barn og unge på et tidlig tidspunkt, sa ministeren da hun la fram Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet på Ulsrud skole.
Derfor er forebyggende arbeid blant de viktigste tiltakene i planen. Målet er å komme i kontakt med familier og barn før problemet blir akutt. En ordning med minoritetsrådgivere utplassert i skolene har allerede pågått flere år, og resultatene er gode.
- Minoritetsrådgiverne har åpnet opp vår forståelse av hvordan de unge har det. Det er behov for mer kunnskap om ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til alle som jobber med barn og unge, sa Thorkildsen.
Å heve kompetansen i hjelpeapparatet er også blant de viktigste nye tiltakene i den nye handlingsplanen.
Instanser som Politietaten og Barneverntjenesten er svært sentrale i saker som omhandler vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og ifølge handlingsplanen skal spesielt disse få mer kunnskap og bli bedre rustet til å håndtere saker.(Más...)
- Betyr det noe? - Ja, mener Monica Melby-Lervåg. Sammen med professorkollega Arne Lervåg står hun bak en ny studie som viser at forskjellene ikke endres når barna blir større.
- Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd. Forskjellene i barns ordforråd i førskolealder endres ikke når barna blir større, sier Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Forskjeller Barnehagebarna i Sognsveien i Oslo leker ute i den flotte vinterdagen. De leker, snakker og spør masse, som unger flest. De har ikke vært med i studien, men er trolig som snittet i studien som har fulgt 219 barn fra barnehagealder til skolealder. Alle barna er enspråklige og har norsk som morsmål.
Studien viser at fireåringene med størst ordforråd behersker tre ganger så mange ord som den svakeste gruppen i undersøkelsen.
- Det mest slående er imidlertid at når de samme barna undersøkes på nytt tre år senere, har det ikke skjedd noen endring mellom de barna som har det største eller laveste ordforrådet. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder, sier Melby-Lervåg.(Más...)
Nordisk fortellerseminar er en av bautasteinene i Nordisk fortellermiljø og har blitt arrangert i en «uendelig» rekke av år. Et av de nordiske landene arrangerer dette årlige seminaret etter tur og i år er det Norge og Ringerike som er ansvarlig.
Jeg selv har deltatt engang på seminaret og man kan vel se på det som fortellerens årlige rekreasjon i bokstavlig fortstand, altså et sted å hente ny giv fra. Nykommere og erfarne velkomne. Du kan se programmet her og det poengteres at seminaret i år er i Asbjørnsens & Moe ånd, skriver Heidi Dahlsveen i sin blogg.(Más...)
600 elever falt fra underveis i det toårige nasjonale forsøket med fremmedspråk på 6. og 7. årstrinn som ble avsluttet i fjor. Likevel blir forsøket omtalt som vellykket, melder Utdanningsnytt.
Ved oppstart i 2010 deltok 2300 elever ved 74 skoler. Bare tre skoler falt fra underveis. Om lag 130 lærere har undervist i fremmedspråkforsøket som har kostet 2,5 millioner kroner.
Ifølge Utdanningsdirektoratet viser evalueringa at deltakerne i forsøket var svært fornøyde. Det er et klart uttalt ønske om videreføring og innføring av fagtilbudet på barnetrinnet. Noen skoler som ser forsøket som en videreføring av tidligere satsing, følger opp satsinga på fremmedspråk på barnetrinnet og fortsetter med tilbudet etter forsøksperioden. Lærernes kompetanse og skolenes og kommunenes økonomiske rammer er imidlertid i dag barrierer for videreføring av tiltaket.
Direktoratet mener evalueringa gir grunnlag for at ei oppfølging og eventuell videreføring av forsøksordninga til nasjonal innføring av faget, vil kreve revisjon/ utvikling av ny(e) læreplan(er) med presise mål for ulike løp, antall språk, faser, varighet og modeller.
I forsøket er elevene blitt undervist etter to modeller. I introduksjonsmodellen har de fått opplæring i flere språk. 80 prosent av skolene med 68 prosent av elevene valgte denne modellen. I progresjonsmodellen var opplæringa i ett språk. Underveis i forsøket har en tredje modell pekt seg ut som et ønsket alternativ. Det er en kombinasjon av de to modellene i form av en oppstartperiode med flere språk, etterfulgt av valg av ett språk for videre læring fram til ungdomsskolen og nye valg.
I evalueringa som er utført av Sintef, går det videre fram at fagets plassering på timeplanen, stor grad av frivillighet for elevene og gruppestørrelse har bydd på utfordringer når det gjelder elevmotivasjon og deltakelse. Undervisninga har ofte foregått etter ordinær skoledag. Derfor har det vanskelig å opprettholde elevenes motivasjon etter at andre elever hadde gått hjem.(Más...)
Han er en av ildsjelene som gjør mye for sitt eget morsmål, det kvenske språket i Norge. Terje Aronsen kunne egentlig vært pensjonist nå, men han klarer ikke å pensjonere seg, for han føler at han må hjelpe til med å gi liv til det kvenske språket igjen. Nå reiser han til Oslo for å lese tekster og tolke prekenen til kvensk førstkommende søndag.
Terje Aronsen vokste opp i Børselv i Finnmark. Børselv hører under Porsanger kommune som er en tresprålig kommune, hvor folket snakker samisk, kvensk og norsk. Selv har Terje Aronsen hatt kvensk som sitt hjemmespråk. Aronsen forteller at det ble total forbud mot å snakke kvensk i 1936
Det kvenske språket ble snakket i det skulte fra da av, men den dag idag er det fortsatt mange som snakker kvensk. Terje Aronsen jobber fortsatt for å få liv i språket igjen Nå er det mulig å lære seg kvensk på skolene i Porsanger, og mange ønsker å lære det.(Más...)
Este sitio web ha sido creado con WebAPP, Web Automated Perl Portal. v1.0 build SE , un sistema de portales web escrito en Perl Todas las marcas y los derechos de propiedad literaria en esta página son poseídos por sus respectivos dueños. Los comentarios son propiedad de quienes los han escrito. 2002-2011 morsmal.org.