2010 Morsmål nr 1 år 2010 Morsmål nr 2 år 2010 Morsmål nr 3 år 2010 Morsmål nr 4 år 2010 Morsmål nr 5 år 2010 Morsmål nr 6 år 2010 Morsmål nr 7 år 2010 Morsmål nr 8 år 2010 Morsmål nr 9 år 2010
2009 Morsmål nr 1 år 2009 Morsmål nr 2 år 2009 Morsmål nr 3 år 2009 Morsmål nr 4 år 2009 Morsmål nr 5 år 2009 Morsmål nr 6 år 2009 Morsmål nr 7 år 2009
Over halvparten av kundene på Mortensrud har et annet morsmål enn norsk. Her er ikke-etnisk norske i flertall, både blant kunder og ansatte.
Å kunne kommunisere med kundene på deres eget morsmål kan ofte være nødvendig.
Det flerkulturelle fellesskapet fungerer godt - Dette er et trivelig sted å jobbe, vi har god kontakt med kolleger og fungerer som et godt team, forteller Afshin.
Afshin snakker både kurdisk og persisk, og ser også på det som en fordel. - Men mange snakker bra norsk. Jeg har også mange gode, norske kunder som jeg får god kontakt med og kan snakke om alt mulig med, sier han. ...
Skrevet av Redaksjonen den 01/09/10 ved 17:14:20 GMT
Innvandrergruppene fra Afrika og Asia har om lag tre ganger større andel overkvalifiserte enn befolkningen i alt.
Dette er i følge en fersk rapport fra Statistikk Sentral Byrå (SSB) som er publisert tidlig i dag.
Overkvalifisering eller dårlig unnskyldning på diskriminering? Om lag 4 prosent av befolkningen er ansatt i stillinger hvor de ikke får brukt sine formelle kvalifikasjoner. Blant innvandrere er tallet mye høyre, og spesielt utdannede innvandrere fra Asia og Afrika som har problemer med å få brukt kvalifikasjonene sine i arbeidslivet. I 2009 var 15 prosent av disse ansatt i yrker som ikke krever høyere utdanning. Også innvandrere fra EU, Nord-Amerika mv. opplever noe mer overkvalifisering enn befolkningen i alt. ...
Skrevet av Redaksjonen den 04/06/10 ved 12:36:09 GMT
85 prosent av den norske befolkningen mener at gode norskkunnskaper er det viktigste kriteriet for integrering i det norske samfunnet. Dette viser en ny rapport fra IMDI.
Rapporten "Integreringsbarometeret 2009 Holdninger til innvandring, integrering og mangfold" presenterer resultater for 2009 og sammenholder disse med resultatene tilbake til 2005.
Ifølge rapporten preges 2005-2009 perioden av sterk vekst i antallet flyktninger og arbeidsinnvandrere mens befolkningens holdninger har vært nokså stabile. Selv om det har vært liten endring i denne perioden, har flere fått mer kontakt med innvandrere og de som har kontakt med innvandrere, har mest positive holdninger til innvandring og innvandrere. ...
Skrevet av Redaksjonen den 30/05/10 ved 22:43:14 GMT
Bruker barn bablemønstre når de skal lære seg å snakke? Sier barna først ord for ting som de er interessert i - eller sier de først de ordene de lettest klarer å uttale?
Nina Gram Garmann er universitetslektor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. I sin kronikk på Aftenposten prøver hun å belyse om hva som skjer i overgangen fra babling til språk hos norske barn.
Det kan være at norske barn bruker bablemønstrene sine når de skal lære sine første ord. Ordene mamma og pappa følger et enkelt lydmønster der samme stavelse uttales to ganger, og hver stavelse består av én konsonantisk leppelyd (m eller p) og én vokal. Vov-vov og pip-pip følger det samme mønsteret: først leppelyd og så vokal - to ganger. Dette er typiske eksempler på ord som norske barn lærer tidlig, og vi vet også at mange bablemønstre består av en gjentagende veksling mellom konsonant og vokal, for eksempel bababababa, skriver Garmann på sin artikkel. ...
Skrevet av Redaksjonen den 30/05/10 ved 19:48:31 GMT
Snakk seriøst med barna - det bidrar til deres språkferdigheter.
-Måten voksne prater med barn i alderen 3 til 6 år har stor innvirkning på deres språktilegnelse. Ved å tilnærme barna som fullverdige samtalepartnere vil man bidra tidlig til utvikling av "akademisk språk", sier nederlandsk forsker Lotte Henrichs.
Skolebarn har behov for en bestemt type språkferdighet: akademisk språk. Akademisk språk er ikke et uavhengig, nytt språk, men et språk som lærerne bruker og forventer fra elevene. Det akademiske språket gjør at barna er i stand til å både forstå instruksjoner og demonstrere sine kunnskaper på en effektiv måte. Det akademiske språket er preget av vanskelige, abstrakte ord og komplekse setningsstrukturer. Språket inneholder ofte flere klausuler og konjunksjoner. Språket har en vitenskapelig utseende på grunn av metodene for argumentet og analyser som er brukt. ...
Skrevet av Redaksjonen den 16/05/10 ved 12:21:51 GMT