Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innhold, overfor medienes selvjustis (Pressens Faglige Utvalg) og overfor lov og domstol.
Dersom noen reagerer på innholdet oppfordres de til å ta kontakt med ansvarlig redaktør.
Publisert den 27/07/12 ved 13:15:13 GMT av Redaksjonen
Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at per 30. juni var det 46 enslige mindreårige mellom 15 og 18 som hadde forlatt mottak uten å oppgi ny adresse. Årsaken for flere av forsvinningene kan være menneskehandel.
- Det er flere årsaker til at enslige mindreårige asylsøkere flytter fra mottak. Mange gjør det frivillig. Men UDI er bekymret for enkelte av forsvinningene, forteller Marit Sjaastad, fungerende avdelingsdirektør i UDI.
Per 30. juni var det 46 enslige mindreårige mellom 15 og 18 som hadde forlatt mottak uten å oppgi ny adresse. I 2011 var det 35 ved utløpet av året. Tallene endrer seg fra dag til dag, fordi ungdommer som har forlatt mottakene, kommer tilbake, mens andre senere blir sporet opp av politiet eller barnevernet.
Mange av ungdommene som blir borte, var registrert i et annet europeisk land før de kom til Norge, og reiser trolig videre til et annet land. Mange forlater også mottaket før aldersundersøkelsen, sannsynligvis fordi alderstesten vil vise at de er over 18 år. Ut ifra UDIs opplysninger, er det et fåtall av de 46 mindreårige som har forlatt mottakene i år, som faller under: "mistenkelige forsvinninger" hvor det kan være fare for menneskehandel.
- Disse er vi selvfølgelig veldig bekymret for. Én ungdom som blir borte, er én for mye, sier Sjaastad.
Når ungdommer forsvinner fra et asylmottak, skal saken meldes fra til UDI, politiet og barnevernet. Mottakene jobber også aktivt for å beskytte utsatte ungdommer mot menneskehandel. De informerer ungdommene om mulighetene, rettighetene og farene, og skjermer dem mot uønskede henvendelser.
- Mottakene har et godt samarbeid med politiet i slike saker, og vi opplever at både mottakene, politiet og barnevernet tar denne problemstillingen på største alvor, opplyser Sjaastad.
Illustrasjonsfoto: UNICEF
Fakta om menneskehandel - Menneskehandel er en betegnelse for slaverilignende virksomhet brukt innen rettsstater hvor slik frihetsberøvelse og utnyttelse er ansett som et lovbrudd. - I Norsk lovverk, som følger FNs retningslinjer, er menneskehandel en forbrytelse mot straffelovens kapittel om frihetsberøvelse. - Begrepet fikk stort gjennomslag internasjonalt fra midten av 1990-tallet, gjennom blant annet FN, hvor det har blitt brukt spesielt om former for bortføring, salg, tvangsprostitusjon og seksuell utnyttelse av kvinner og barn som har blitt smuglet fra hjemlandet sitt. - Begrepet blir også brukt om andre måter for ulovlig utnyttelse av andre menneskers arbeidskraft eller kropper, ved bruk av tvang, vold, svindel, eller andre former for maktovergep, også i situasjoner hvor offeret ikke har blitt transportert fra et land til et annet. Eksempler er tvangsarbeid, ulovlig adopsjon og ufrivillig tjenestegjøring i krig. - Menneskehandel har blitt anslått som den tredje mest innbringende illegale handelsvirksomheten i verden, etter ulovlig handel og smugling av narkotika og våpen. Om lag 2,5 millioner kvinner og barn har blitt anslått å årlig utsettes for menneskehandel.
Denne websiden er laget i samarbeid med WebAPP, Web Automated Perl Portal. v1.0 build SE , en CMS skrevet i Perl Alle varemerker, firmanavn og opphavsrettigheter på denne siden eies av deres respektive eiere. Kommentarer eies av den som legger dem inn.
Site Backend 2002-2011 morsmal.org.
22/03/2012:
21/03/2012:
21/03/2012:
20/03/2012:
