Education reform curriculum in multiple languages.
Free Book.
50 ways to motivate language learners.
Editor
morsmal.org is edited on an independent basis, according to the principles enshrined by the Editor's poster and by the Norwegian media's ethical standards as expressed on the Ethical Code of Practice for the Press.
The Editor has ethical and legal responsibility for the edited content to the media tribunal organ (Press Complaints Commission) and to the laws and court.
Should anyone react to the content, they are encouraged to contact the editor.
Publisert den 11/10/12 ved 23:09:05 GMT av Redaksjonen
Norge: En ny studie ved NTNU universitet i Trondheim tyder på at god korttidshukommelse er antakelig den viktigste komponenten for å lære både morsmål og fremmedspråk. Korttidshukommelse, som ofte kalles "arbeidsminne" avhenger i høy grad av genene våre.
NTNU forskerne fant også nær sammenheng mellom læring av morsmål og fremmedspråk eller andrespråk.
Kortminnet er kanskje den viktigste faktoren for å lære morsmål og fremmedspråk. Det mener NTNU-forskere som nå har kartlagt norske skolebarns språkferdigheter.
Forskergruppen ved NTNU har kartlagt språkferdighetene til hundre skolebarn, en gruppe fra en liten bygdeskole og en gruppe fra en stor byskole. De ble testet i norsk og engelsk, samtidig som forskerne testet arbeidsminnet deres.
Testene ble gjennomført muntlig for å unngår feil utslag fra varierende skriveferdigheter.
- Våre språktester av nærmere hundre tiåringer viser en klar statistisk sammenheng mellom språklig kompetanse og godt fungerende arbeidsminne. Sammenhengen mellom godt språk og godt arbeidsminne var klar. Det gjelder for alle enkelttestene vi utførte, og også når vi så alt under ett sier NTNU professor, Mila Vulchanova, som ledet undersøkelsen til forskningsmagasinet til SINTEF og NTNU, Gemini
Den tradisjonelle teoriene i språk- og kognitive vitenskapene antyder at barn lærer språk uavhengig av kognitive funksjoner som persepsjon, romforståelse og arbeidsminne: Barn trenger ikke å lære språk som sådan. Det bare kommer av seg selv.
- Våre resultater motsier dette. Arbeidsminnet påvirker i stor grad språklæring og språkferdigheter. Arbeidsminnet er ikke bare viktig for å lære nye ord, men for generell språkkompetanse som for eksempel grammatikk. Arbeidsminnet henger sammen med evnen til å ta til seg informasjon og bearbeide, analysere og lagre både språklig input og annen input, sier Vulchanova.
Vulchanova mener at resultatene fra studien viser at arbeidsminnet er en av de viktigste biologiske faktorene i språkutvikling hos barn og at funnene kan ha betydning for måten vi ser på skoleprestasjoner og læringsutbytte hos elever.
NTNU forskerne fant også nær sammenheng mellom læring av morsmål og fremmedspråk eller andrespråk. Dette er en viktig funn fordi språkvitenskapene har hatt tradisjon for å si at læring av morsmål er kvalitativt annerledes enn å lære fremmedspråk.
- Vi tror nå for det første at det er en forbindelse mellom språkutvikling og arbeidsminnekapasitet. Sannsynligvis er det også noen felles kognitive mekanismer som støtter evnen til å lære både morsmål og andrespråk, sier Vulchanova.
Vulchanova forklarer at for å lære et språk, må minnelageret i hjernen kontinuerlig vedlikeholdes. Dette skjer ved at hjernen bearbeider ny språklig informasjon i form av ord og setninger som deretter med informasjon som er allerede lagret fra før.
- Dette er ikke så greit for den som husker dårlig. Men helt håpløst er det ikke. Det går an å trene arbeidsminnet, men det er ikke lett - spesielt siden kapasiteten på arbeidsminnet er arvelig. Men spill med ord, og å si tall i omvendt rekkefølge, er enkle og gode måter å trene arbeidsminnet på, sier Vulchanova.
Barn bruker arbeidsminnet til å forbinde mellom bilde og hjernen bearbeider disse minner i hukommelsesspor. Sporene brer seg ut i flere retninger slik art nettverket mellom nervecellene i hjernen, som formidles via synapsene, blir stadig tettere. Når barnet skal huske, kan veien til et ord gå via et annet ord eller via nye veier. Da assosierer barnet. Når barnet stadig bruker eller hører språket, kobles nervecellene sammen igjen og dataene sendes i loop. Repetisjon gjør at det "sitter bedre".
- Barn tar denne prosessen ganske lett. De har biologiske faktorer på sin side. Barns plastiske hjerne er deres styrke. De har kort sagt alle forutsetninger for å lære og bygge nettverkene i hjernen. Jo tettere nettverk, jo sikrere blir kompetanse og ferdigheter lagret sier Vulchanova.
Illustrasjonsbilde: FLICKR
Vulchanova forklarer at for å lære språk må barn stadig få språklig input, bearbeide og lagre informasjonen de får. For å få mest effektivt lagringen av nye ord er det viktig at barna reflekterer og jobber med ordene ved å finner ut av ting som for eksempel slå opp i ordboka.
Vulchanova anbefaler kortminnetrenning med bruk av både dataprogrammer og håndsskriving og gjør oppmerksom på forskjellen mellom disse to metoder:
- Å skrive for hånd og forme bokstavene selv, gjør språket materielt, bokstavelig talt håndgripelig. Barna skriver riktigere for hånd enn på pc der tastene er like. Når barnet skriver, avleses et bilde av ordet, hvordan det er skrevet. Hjernen sender signaler til hånden som former ordet, sier hun.
Lesing kan også hjelpe på koplinger mellom skriftlig språk (visuelle koder) og mellom ord (lyd og betydning) som er lagret i hjernen. Bøker er dessuten materielle og stimulerer sansene på en helt annen måte enn en fil på datamaskinen, legger til Vulchanova.
Mer informasjon For mer informasjon om forskningen ta kontakt med Mila Vulchanova, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU Tlf: 73596791 E-post: mila.vulchanova@ntnu.no Eller besøk nettsiden til prosjektet: http://www.hf.ntnu.no/sprakprosesseringslab/SprakprosslabEng.html
Denne internettsiden er laget med WebAPP, Web Automated Perl Portal. v1.0 build SE , en internettportal skrevet i Perl Alle varemerker, firmanavn og opphavsrettigheter på denne siden eies av deres respektive eiere. Kommentarer eies av den som legger dem inn. Site Backend 2002-2011 morsmal.org.
